Arkiv for ‘Fri ordflyt og uflyt’ kategorien

Tenkt blot må være lov

Jeg satt og studerte deg i søvnen den gangen. De kravlende følelsene mine tilsa at jeg kunne blotet deg. Gitt deg muligheten til å ofre deg for en god sak. Ja, jeg tror det.  Jeg kunne helt brannfarlig væske over den nakne kroppen din her hvor ingen mennesker befant seg. Sittet og sett på helt til knoklene dine bare ulmet rødglødende som sola med mørke flekker. Dine ville ikke gjort noen skade for elektronikken her nede på Jorda. I det minste. Ser du, det ville vært en god sak. For enkelte av oss. Gi – og ta. Eller som her; ta – og gi.

Deg kunne jeg blotet til vannguden, fiskene, krabbene. Vel, vi har ikke krabber her ved denne innsjøen, men digre gjeddekjefter finnes her. Som ligger med gapene sine åpne og venter ved båtripa på at noe skal kastes over og ned til gjeddefesten som venter. Du hadde gjort deg best der nede. Du, som var som en sleip ål, glei gjennom livet uten å få motstand, snodde deg videre hvis du møtte konflikter. Du var så sleip at slimet nærmest rant av hodebunnen din. Med avsky husker jeg også pusten din over meg. Pesende som en fisk på land. Ja, jeg bloter deg til vannguden.

Men denne kroppen her, den føler jeg for å blote til naturguden.  Til Pan. Ville denne kroppen passet hos deg. Du, med klovene og temperamentet ditt. Ikke akkurat er dette noen nymfe (det er vel helst det du foretrekker, men med all ærbødighet, du har kanskje også utviklet seksualiteten din på alle disse årene), men det var det nærmeste nymfe jeg kom. Og den eneste jeg kan avse. Kan den ikke tilfredsstille begjæret ditt, kan du alltids lage en ny type panfløyte med beinpiper. Vinn-vinn.