Ro

Jeg kryper inntil den nakne varmen din
nesetippen berører den bløte delen
mellom to harde ribbein.
Armene og beina drar jeg opp i meg selv.
Som et pinnsvin ruller jeg meg sammen.
Skyter de stive piggene mine mot verden der utenfor.
Først da.
Først da, får jeg ro. Pinnsvinro.

Comments are closed.